Så kom tiden da folk begynte å dra fra Kumasi.
Det blei veldig mange farvel i løpet av den siste uka, samtidig som man prøvde å få gjort alt man skulle før avreise. Se det siste, få underskrifter, handle souvernirer og gaver, og planlegge reisen hjem.
Det betyr jo at det er det perfekte tidspunkt for en utflukt til Lake Bosumtwe midt i uka.
Her var planen å slappe av, samt for en del av oss å dra på ridetur! Varierende erfaring med hest, men vi fikk nå delt oss inn i passende grupper, og alle hadde en velykket tur:)
Det var utrolig gøy å sitte på hesteryggen igjen, og hadde det ikke vært for litt feilberegning av tid fra vår side, kunne turen vart litt lenger også. Men vi klager ikke, vi fikk jo sett oss litt rundt på en annen måte enn om vi hadde gått.
Turen blei nok en gang avsluttet med te.
Kvelden blei litt vemodig da "the nordic liga" blei redusert til å kun være Norge og Danmark, Finland dro avgårde for å møte resten av Norge. Ellers måtte Gitte og jeg ta litt gossip på rommet før legge tid, sånn går det når en mangler romkamerat.
Torsdagen blei brukt i "Consulting room" og avsluttet med avskjedsfest, for de som var igjen å ta avskjed med. Mengden utvekslingsstudenter var betydelig redusert i løpet av fredagen.
Fredagen blei brukt delvis på vakt, delvis på sykehusområdet. Skal jeg være helt ærlig så husker jeg ikke akkurat hva jeg gjorde da, men det var vel mat og avskjeder og litt te tenker jeg :)
Lørdagen blei det farvel for min del, og sammen med Benedicte tok jeg bussen til Accra. Vi hadde ingen preken på bussen denne gangen, kjedelig nok. Filmen var uengasjerende for oss, men våre bussnaboer i baksetet lo og moret seg gjennom alle 4 (eller var det 5?) oppfølgerne. Filmer her slutter nemlig ikke i ener'n, det er mer som en såpeserie, med veeeeldig lange episoder. Sære greier.
Framme i Accra, på studentboligene, møtte vi Chrystal, Sarah og Ester igjen. Men gleden var kortvarig, først skulle Benedicte til flyplassen, og seinere på kvelden sendte vi Sarah og Ester avgårde. Før de skulle i vei, gikk vi oss en tur og fikk se ei lita jente. Første gangen vi passerte vinket hun og smilte, ikke noe uvanlig i det. Gang nummer to derimot, tok hun løpe fart og hoppet rett inn i armene på Chrystal, helt uten forvarsel. Som Chrystal sa det: "They (Children) can sense I'm ready.Haha".
Søndagen var det Chrsytal og jeg som skulle avgårde, men vi rakk en heller sær taxitur, på vei til et litt koseligere sted å tilbringe de siste timene, samt å møte gamle kjente (Thomas,Thomas, Mira og Christine) til lunsj og avslapping. Veldig koselig, og en bra avslutning på oppholdet.
Vi kom oss trygt til flyplassen, selv om taxien så ut som den skulle falle fra hverandre hvert øyeblikk. Vinduet på passasjer siden kunne ikke sveives igjen, noe som var like greit siden døra bare kunne åpnes fra utsiden. Bagasjelokket var bundet fast med tau. Vi håper sjåføren kom seg tilbake igjen også...
Siden det var IFMSA General Assembly nært forestående i Danmark, fikk jeg selskap av den ghanesiske delegasjonen, som skulle ta samme fly som meg. Dermed blei ventetiden litt kortere:)
Nå er jeg trygt hjemme etter et minnerikt og flott opphold i Ghana.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar