Sykehusnerding del 3

Nattevakt.

Det måtte skje. Fristelsen blei for stor, og i går da mitt team hadde vakt blei jeg med igjen på kvelden. Hvem trenger vel å drikke seg god full på internasjonal mat og drikke fest, når man kan tilbringe natten på Obs&Gyn?

(Kremt. Host! Nerd sa du? Hark, hark, jeg, nei?).

Håpet var å få tatt i mot et barn eller to, men dessverre utkonkurrerte mulighetene meg. Barna var raskere ut enn jeg var til å få på meg hansker. Sånn kan det gå.
Det blei ikke mye soving, selv om jordmødrene sa at dette var en usedvanlig rolig natt og at de vanligvis ikke hadde tid til å slappe av slik som de gjorde da jeg og Esther var der.

Nyankomne fødende, fødsler og keisersnitt skjedde jamt utover natten, jeg tror jeg kun sov en 30 minutter i strekk på et tidspunkt.

Vi fikk inn et tilfelle hvor barnet hadde kommet med rompa først og hodet fortsatt var inne i mor, uten at sykehuset hun kom fra hadde kunne gjøre noe særlig med det. Mor hadde også et ekstremt tilfelle av hepatosplenomegali (forstørret milt og lever). Mener milten blei målt til 28 cm. Legene var litt frustrert over at det hadde tatt det første sykehuset så lang tid å sende henne til oss: "You could have flown London-Accra in those hours".


I gjennomsnitt regner de med at de har ca. 20 fødsler dagen her, eller ca. 1000 i måneden. Litt annerledes enn Ahus som satte ny rekord med litt over 900 barnefødsler i mai og juni. KATH hadde 785 vaginale fødsler i juni alene...

Hvordan terge misjonærer (eller min første tur i en ghanesisk kirke)

Jeg glemte jo helt å nevne at vi dro i kirka på søndag! Halloien, liksom... Men det skyldes vel kanskje at vi helst vil fortrenge opplevelsen, eller i hvertfall deler av den.

Starten var jo tilsynelatende ufarlige greier, få mennesker og dermed en overrepresentering av "obrunis". Vi fulgte instruksjonene sånn nogenlunde, mens vi så på alle folkene som ba høyt rundt oss. De står der med lukkede øyne, og hendene i alle tenkelige posisjoner og mumler, eller ber høyt. På twi, så vi vet ikke nøyaktig hva de ulike ba om og for, men det er kanskje like greit.

Deretter var det tid for sang. Her snakker vi beste ungdomsgudstjeneste-stil, med band og tekst på storskjerm. Dette var jo grunnen til at vi hadde lyst til å dra i utgangspunktet. Musikken tok bare mere og mere plass, også danser folk samtidig. Tror aldri jeg har sett linedance i en kirke før.
Hele sangsegmentet, som seg hør og bør foregikk i et øredøvende volum, varte i 45 minutter.

Så kom prekenen...
...som varte...

og....

...varte.....

....re-birth....
fortapelse...

snork...

I godt over en og en halv time holdt han på, med særdeles lite innhold. Sarah (Frankrike) og jeg var de som bekreftet at "joda, vi hadde nok duppet litt av". Jeg har nå en bedre forståelse av hvordan man kan hjernevaske noen...

Vi trodde vi skulle slippe unna da alt var over, men nei...
Forsøket tiltross, utbryter gruppen blei hentet tilbake for å snakke med Lady Pastor Mary. Hun bablet i vei om hvordan hun hadde bedd og hjulpet fattige og hvordan dette hadde hjulpet henne etter at hun havnet i en trafikkulykke. På dette tidspunktet var jeg relativt uoppmerksom og blei dratt inn i sirkelen og fikk streng beskjed om å følge med og at dette var ikke til å spøke med. Hun hadde ligget i koma i 4 mnd og bla bla bla, små usannsynlig historie. Moralen var at Gud reddet dagen og at vi burde gi penger sånn at han kunne redde dagen. For vi kunne jo helt klart havne i en trafikkulykke vi også, og da burde vi ha gud på vår side. Så det var bare å betale, for man vil jo ikke råtne og dø aleine...Og særlig jeg burde bare tenke meg om.

Så jeg har lært:

• Unngå misjonærer (særlig forulykkede sør-amerikanere i Afrika)
• Ikke vær uoppmerksom i nærheten av misjonærer, da har du tapt.