torsdag 14. juli 2011

Hvordan terge misjonærer (eller min første tur i en ghanesisk kirke)

Jeg glemte jo helt å nevne at vi dro i kirka på søndag! Halloien, liksom... Men det skyldes vel kanskje at vi helst vil fortrenge opplevelsen, eller i hvertfall deler av den.

Starten var jo tilsynelatende ufarlige greier, få mennesker og dermed en overrepresentering av "obrunis". Vi fulgte instruksjonene sånn nogenlunde, mens vi så på alle folkene som ba høyt rundt oss. De står der med lukkede øyne, og hendene i alle tenkelige posisjoner og mumler, eller ber høyt. På twi, så vi vet ikke nøyaktig hva de ulike ba om og for, men det er kanskje like greit.

Deretter var det tid for sang. Her snakker vi beste ungdomsgudstjeneste-stil, med band og tekst på storskjerm. Dette var jo grunnen til at vi hadde lyst til å dra i utgangspunktet. Musikken tok bare mere og mere plass, også danser folk samtidig. Tror aldri jeg har sett linedance i en kirke før.
Hele sangsegmentet, som seg hør og bør foregikk i et øredøvende volum, varte i 45 minutter.

Så kom prekenen...
...som varte...

og....

...varte.....

....re-birth....
fortapelse...

snork...

I godt over en og en halv time holdt han på, med særdeles lite innhold. Sarah (Frankrike) og jeg var de som bekreftet at "joda, vi hadde nok duppet litt av". Jeg har nå en bedre forståelse av hvordan man kan hjernevaske noen...

Vi trodde vi skulle slippe unna da alt var over, men nei...
Forsøket tiltross, utbryter gruppen blei hentet tilbake for å snakke med Lady Pastor Mary. Hun bablet i vei om hvordan hun hadde bedd og hjulpet fattige og hvordan dette hadde hjulpet henne etter at hun havnet i en trafikkulykke. På dette tidspunktet var jeg relativt uoppmerksom og blei dratt inn i sirkelen og fikk streng beskjed om å følge med og at dette var ikke til å spøke med. Hun hadde ligget i koma i 4 mnd og bla bla bla, små usannsynlig historie. Moralen var at Gud reddet dagen og at vi burde gi penger sånn at han kunne redde dagen. For vi kunne jo helt klart havne i en trafikkulykke vi også, og da burde vi ha gud på vår side. Så det var bare å betale, for man vil jo ikke råtne og dø aleine...Og særlig jeg burde bare tenke meg om.

Så jeg har lært:
  • Unngå misjonærer (særlig forulykkede sør-amerikanere i Afrika)
  • Ikke vær uoppmerksom i nærheten av misjonærer, da har du tapt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar