Helgetur til Cape Coast

I helga var det tid for tur igjen.
Denne gangen bare 40 minutter forsinket fra planlagt avreise, man får jo ikke reist uten bussen...

Turen til tilbrakte Joanna (Spania) og jeg på et heller skranglete baksete, ryggen forsvant bakover i hver dump eller ved feil vektfordeling. Dermed var det stor glede, da vi etter 4-5 timer og ymse stopp på bensinstasjoner for på fyll av bensin, kjeks og tømming av blærer, endelig kom ut av bussen ved Cape Coast Castle.
Med sin idylliske plassering blir kontrasten stor idet man går inn i kondenscella, der de lot slaver som var litt for glad i frihet dø en langsom og smertefull død. Gjerne flere sammen, og ingen lik blei hentet ut før alle var døde. Tenk deg at du er i et veldig solfylt land, du lager et rom uten ventilasjon og har 3 dører for å sikre dette. Så lukker du folk du ikke liker inn i det, uten mat og vann... Grusomme greier, vi var ganske fornøyde da vi slapp ut igjen etter 5-10 minutter der inne. Etter litt mer turing rundt, og fått beskrevet hvor mye av gulvet som var dekket av ekskrementer og annet mens 300 slaver delte samme celle, var det veldig godt å komme ut igjen. Ellers hadde slottet/fortet det alle fort har å by på, flere kanoner, havutsikt, mur, slavinnebakvei opp til guvernøren og slikt.

Vegg i vegg med Cape Coast Castle lå den en herlig resturant hvor en dansegruppe holdt show. Her snakker vi tromming og dansing i flere timer i strekk. Utrolig fascinerende å se på, både for turister og lokale. Etterhvert ville barna som så på gjerne ha litt oppmerksomhet fra oss "obronis", dermed blei det ekstranummer i form av leken spontandans. Gleden var stor da de fikk se filmen av seg selv etterpå.

Mette og fornøyde blei vi busset til studenthostelet til Cape Coast University, der vi skulle bo helgen ut. Vi fikk beskjed om at det skulle være fest kl.21.
I ghanesisk tradisjon spilte vi kort kl.22, da det fortsatt ikke var noen antydning til fest. Vi begynner å bli godt drevne i president her, og har fått en konsensus på reglene:

• Kortet du legger må være høyere en det som ligger der.
• 2 er det høyeste kortet (ingen magiske 3ere)
• Ingen jokere.
• single følger single, par følger par osv.

Litt over 23 var festen endelig i gang, med ett heller beskjedent utvalg drikkevarer, men hvem klager vel når man klarte å få en gratis øl i stedet for ingen øl i det hele tatt? Studentene som er i Accra på utveksling vant nok festen, men Kumasi skulle komme sterkere tilbake.

Neste dag var satte vi nesa mot Kakum National Park og "Canopy Walkway". Vi merket fort at det var regnskog vi snart skulle begi oss opp i tretoppene til. Fuktigheten kjentes godt i det turen startet, og entusiastiske europeere ledet vei i sin glede i å få bevege kroppen litt skikkelig igjen. Svette og gode etter en liten gangtur i det som føltes som badstue kom vi fram til trappene opp til "Canopy Walkway". Tretoppene neste! Wohoo!

(Har jeg fortalt deg at jeg har høydeskrekk? Jeg løy! Jeg har ikke høydeskrekk i det hele tatt. Borte borte).

Utsikten var helt fantastisk! Den klarte til og med å distrahere Chrystel (Frankrike) som faktisk har høydeskrekk, dermed ble gåturen langs hengebruene en fantastisk opplevelse. Vi holdt godt på kameraene. det var langt ned, og tett regnskog vi gikk over. Et mistet kamera ville mest sannsynlig forbli fortapt for alltid.
Anbefaler turen om du skulle være i nærheten av Cape Coast.

Sommerutveksling og charterferie er egentlig ganske likt, man drar til et sted sammen med mange andre europeere, tilbringer dagene sine med disse og noen få lokale og prøver å få mest mulig ut av de arrangerte turene, den eneste mangelen jeg har funnet er at ingen av våre turguider snakker svensk. Foreløpig.

Beach Resort, strand og lunsj blei avslutningen på lørdagens sightseeing. Deilig med sløving i sola, begynner å gå tom for bøker, til glede for de andre som gjerne låner. Taktisk å ha engelske pocketbøker:)

Kvelden kom, og Kumasi skulle vinne natten tilbake. Først en øl på stranda, før det blei nattklubb og dansing inn i de tidlige nattetimer. Trodde leggene mine skulle gi etter på et tidspunkt, og pauser fra dansegulvet og dansepartnere var stortsett uaktuelt. Det blei et par stikkturer til toalettet for å hvile på slutten. Christine og jeg møttes og fikk hatt en liten norsk flukt fra engelsk og dans, før vi nok en gang våget oss inn og blei fanget på dansegulvet.
Det var godt å legge seg noen små timer før neste stopp.


Neste stopp på sightseeingturen var fortet i Elmina. Fortet er den eldste europeiske bygningen sør for Sahara og blei bygget av portugiserne i 1482. Det startet som handelssenter for varer som gull, elfenben og krydder, men blei slavehandelssenter, da slaver blei den største handelsvaren. Anbefaler egen lesing om slavehistorien. For mye å dele her.

Vi forhandlet oss til et par ekstra timer på beach resort før vi blide, solbrente og fornøyde satte oss i bussen for å kjøre tilbake til Kumasi og sykehuspraksis.