Etter litt bli kjent tid på de ulike avdelingene, begynner jeg å komme inn i rutinene. Jeg følger Team D på sin rotasjon innenfor obs/gyn. Den er nevnt tidligere. Det som er teit er at min "duty day" er fredager, da vi ofte drar på tur fredag morgen...
Onsdag var family planning day for andre gang, og denne siden jeg sist hadde fått oppfrisket min kunnskap om prevensjon, bestemte jeg meg for å se hvordan de utfører en bilateral tubeligering (BTL, sterilisering). Det er egentlig ganske snedig. Her har man nemlig ikke laparoskopi, såvidt vi har opplevd, så de har sine egne mindre invasive metoder.
Alt gjøres i lokalanestesi. Jeg skulle gjerne gitt dama litt smertestillende å slappe av på, men det var visst ikke tingen. Det hele starter med at man gjør et 3 cm stort snitt i huden, ikke store greiene å finne uterus og tuber i etter å ha dissekert seg ned gjennom de ulike abdominal lagene.
Det må nevnes at operasjonssykepleierne vi møter i Norge antagelig hadde fått fnatt om de så hvor mange og hvor nære man står det sterile felte her på KATH. Forskjellen forklarer hvorfor jeg i det hele tatt fikk med meg noe av det som skjedde, da alt er smått.
Etter at de har dissikert seg fram og ned til bekkenhulen, så begynner knotinga. Nå må man justere uterus slik at man kan finne tubene. Om ting går greit og de er lette å se og fange, fisker man de opp, bretter den som man bretter en hageslange for å stoppe vannføringen, snører av med sutureringstråd og klipper av bøyen. Deretter slippes den ned igjen. Prosedyren repeteres på den andre. Ganske snedig, resultatet er sterilisering (effektiv fra ca. 7 dager etter inngrepet, man bør bruke andre prevensjonsmetoder i mellomtiden) og et 3 cm stort arr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar