Nattevakt.
Det måtte skje. Fristelsen blei for stor, og i går da mitt team hadde vakt blei jeg med igjen på kvelden. Hvem trenger vel å drikke seg god full på internasjonal mat og drikke fest, når man kan tilbringe natten på Obs&Gyn?
(Kremt. Host! Nerd sa du? Hark, hark, jeg, nei?).
Håpet var å få tatt i mot et barn eller to, men dessverre utkonkurrerte mulighetene meg. Barna var raskere ut enn jeg var til å få på meg hansker. Sånn kan det gå.
Det blei ikke mye soving, selv om jordmødrene sa at dette var en usedvanlig rolig natt og at de vanligvis ikke hadde tid til å slappe av slik som de gjorde da jeg og Esther var der.
Nyankomne fødende, fødsler og keisersnitt skjedde jamt utover natten, jeg tror jeg kun sov en 30 minutter i strekk på et tidspunkt.
Vi fikk inn et tilfelle hvor barnet hadde kommet med rompa først og hodet fortsatt var inne i mor, uten at sykehuset hun kom fra hadde kunne gjøre noe særlig med det. Mor hadde også et ekstremt tilfelle av hepatosplenomegali (forstørret milt og lever). Mener milten blei målt til 28 cm. Legene var litt frustrert over at det hadde tatt det første sykehuset så lang tid å sende henne til oss: "You could have flown London-Accra in those hours".
I gjennomsnitt regner de med at de har ca. 20 fødsler dagen her, eller ca. 1000 i måneden. Litt annerledes enn Ahus som satte ny rekord med litt over 900 barnefødsler i mai og juni. KATH hadde 785 vaginale fødsler i juni alene...
Viser innlegg med etiketten medisin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten medisin. Vis alle innlegg
torsdag 21. juli 2011
torsdag 14. juli 2011
Sykehusnerding del 2
I dag trodde jeg at det skulle bli en kort dag.
Jeg trodde at jeg kanskje ville få kjenne på et par gravide mager og lytte til et par fosterlyder.
Jeg tok feil.
Jeg var ferdig på sykehuset kl.16:00. Jeg aner ikke hvor mange pasienter jeg har undersøkt, men vil tippe et sted mellom 10 og 15, som tilsvarer ca. 1/3 av alle pasientene som kom til undersøkelsesrommet til Dr.Achampong og meg. Jeg har kjent på mager, målt dem, funnet fosterets hjertelyd, funnet leie eller tatt ultralyd for å finne det.
Jeg har skrevet ut resepter, vurdert post-operativ status og lagt inn for blodoverføring.
Det har vært travelt. Jeg kan ikke twi, få pasienter snakker mye engelsk. Noen snakker ikke engelsk i det hele tatt.
Om jeg sier "Ete sen?"(hvordan går det?) skjønner jeg ikke svare med mindre de har det bra. ("eyee").
Det var gøy, frustrerende, spennende og lærerikt.
Nå føler jeg at jeg har fortjent turen til Cape Coast i helga.
Jeg trodde at jeg kanskje ville få kjenne på et par gravide mager og lytte til et par fosterlyder.
Jeg tok feil.
Jeg var ferdig på sykehuset kl.16:00. Jeg aner ikke hvor mange pasienter jeg har undersøkt, men vil tippe et sted mellom 10 og 15, som tilsvarer ca. 1/3 av alle pasientene som kom til undersøkelsesrommet til Dr.Achampong og meg. Jeg har kjent på mager, målt dem, funnet fosterets hjertelyd, funnet leie eller tatt ultralyd for å finne det.
Jeg har skrevet ut resepter, vurdert post-operativ status og lagt inn for blodoverføring.
Det har vært travelt. Jeg kan ikke twi, få pasienter snakker mye engelsk. Noen snakker ikke engelsk i det hele tatt.
Om jeg sier "Ete sen?"(hvordan går det?) skjønner jeg ikke svare med mindre de har det bra. ("eyee").
Det var gøy, frustrerende, spennende og lærerikt.
Nå føler jeg at jeg har fortjent turen til Cape Coast i helga.
Sykehusnerding del 1
Etter litt bli kjent tid på de ulike avdelingene, begynner jeg å komme inn i rutinene. Jeg følger Team D på sin rotasjon innenfor obs/gyn. Den er nevnt tidligere. Det som er teit er at min "duty day" er fredager, da vi ofte drar på tur fredag morgen...
Onsdag var family planning day for andre gang, og denne siden jeg sist hadde fått oppfrisket min kunnskap om prevensjon, bestemte jeg meg for å se hvordan de utfører en bilateral tubeligering (BTL, sterilisering). Det er egentlig ganske snedig. Her har man nemlig ikke laparoskopi, såvidt vi har opplevd, så de har sine egne mindre invasive metoder.
Alt gjøres i lokalanestesi. Jeg skulle gjerne gitt dama litt smertestillende å slappe av på, men det var visst ikke tingen. Det hele starter med at man gjør et 3 cm stort snitt i huden, ikke store greiene å finne uterus og tuber i etter å ha dissekert seg ned gjennom de ulike abdominal lagene.
Det må nevnes at operasjonssykepleierne vi møter i Norge antagelig hadde fått fnatt om de så hvor mange og hvor nære man står det sterile felte her på KATH. Forskjellen forklarer hvorfor jeg i det hele tatt fikk med meg noe av det som skjedde, da alt er smått.
Etter at de har dissikert seg fram og ned til bekkenhulen, så begynner knotinga. Nå må man justere uterus slik at man kan finne tubene. Om ting går greit og de er lette å se og fange, fisker man de opp, bretter den som man bretter en hageslange for å stoppe vannføringen, snører av med sutureringstråd og klipper av bøyen. Deretter slippes den ned igjen. Prosedyren repeteres på den andre. Ganske snedig, resultatet er sterilisering (effektiv fra ca. 7 dager etter inngrepet, man bør bruke andre prevensjonsmetoder i mellomtiden) og et 3 cm stort arr.
Onsdag var family planning day for andre gang, og denne siden jeg sist hadde fått oppfrisket min kunnskap om prevensjon, bestemte jeg meg for å se hvordan de utfører en bilateral tubeligering (BTL, sterilisering). Det er egentlig ganske snedig. Her har man nemlig ikke laparoskopi, såvidt vi har opplevd, så de har sine egne mindre invasive metoder.
Alt gjøres i lokalanestesi. Jeg skulle gjerne gitt dama litt smertestillende å slappe av på, men det var visst ikke tingen. Det hele starter med at man gjør et 3 cm stort snitt i huden, ikke store greiene å finne uterus og tuber i etter å ha dissekert seg ned gjennom de ulike abdominal lagene.
Det må nevnes at operasjonssykepleierne vi møter i Norge antagelig hadde fått fnatt om de så hvor mange og hvor nære man står det sterile felte her på KATH. Forskjellen forklarer hvorfor jeg i det hele tatt fikk med meg noe av det som skjedde, da alt er smått.
Etter at de har dissikert seg fram og ned til bekkenhulen, så begynner knotinga. Nå må man justere uterus slik at man kan finne tubene. Om ting går greit og de er lette å se og fange, fisker man de opp, bretter den som man bretter en hageslange for å stoppe vannføringen, snører av med sutureringstråd og klipper av bøyen. Deretter slippes den ned igjen. Prosedyren repeteres på den andre. Ganske snedig, resultatet er sterilisering (effektiv fra ca. 7 dager etter inngrepet, man bør bruke andre prevensjonsmetoder i mellomtiden) og et 3 cm stort arr.
Abonner på:
Innlegg (Atom)